I dag feirer vi en milepæl i Otovos historie.

Fem år etter at Andreas Bentzen, Simen Jørgensen, Lars Syse Christiansen og jeg gründet Otovo tar vi selskapet på Euronext Growth-børsen i Oslo.

Otovo ble skapt i et land der solenergi er vanskeligere enn andre steder. Norge er ikke kjent for å være solrikt. Men tøffe hjemmeforhold tvang oss til å være effektive, disiplinerte og digitale. Det er sånn vi klarer å gi deg billigere strøm fra taket enn du får kjøpt ellers.

Vi vokste ut av Norge og gikk inn i Sverige i 2018. Et år senere kjøpte vi In Sun We Trust i Frankrike og gjorde alvor av våre europeiske ambisjoner. I desember 2019 lanserte vi Otovo i Spania, og skapte en vekstrakett i dette lovende markedet. Et år senere er vi inne i Polen og på vei til Italia. Samtidig ruller vi nå ut et tilbud der du kan leie solceller, og gjør det omtrent like lett å lage strømmen selv som å bytte strømleverandør. Hvem stoler du mest på?

Å gå på børs er en milepæl. Det gjør det lettere å finansiere selskapet og åpner for at flere kan være eiere. Men det er ikke målgang. Vi har fortsatt som ambisjon å legge solceller på hvert tak i Europa.

Vi hjelper deg å finne det perfekte anlegget

Vårt nettverk av kvalitetsmontører strekker seg fra nord i Norden til sør i Spania. Hver dag hjelper vi folk å finne frem til det perfekte solcelleprosjektet for deres hjem på Otovo.no. Hver dag fullfører vi anlegg som vil produsere billig, ren energi i flere tiår.

Bli med oss! La oss legge solceller på hvert tak i Europa! La oss sparke kullkraft ut av verdensdelen vår! La oss gi alle tilgang på billig, hjemmelaget energi.

Takk for tilliten dere viser oss. La oss fortsette å bygge dette!

Otovo går på børs!

Norwegian solar sales platform ready to scale

What a month September has been! This month sure was worth dancing for, as we got a great start to sales of solar installations for 2017, recruited another batch of great people (more about that here) and closed our seed round.

We are really happy to tell you that we successfully closed our seed financing round at 22.5 million NOK (~€2.5m) the other day. The round was led by 

, the venture arm of Agder Energi, one of the largest and definitely the most future savvy of the utilities in the Nordics with brands such as 

This was our second financing round since starting Otovo in January, when our 

. In total we have raised roughly 31 million NOK (~€3.3m).

We also recently launched a full new set of planning and pricing tools that vastly improve the accuracy of our forecasts of how the final solar installation on your roof will end up.

RESULT PAGE: Using public building data and our proprietary solar yield model and planning algorithm, we give quotes for solar rooftop installations on the fly.

Another great thing for the consumer is that we also commit to hugely sliced prices for 2017!

When Accenture and WWF’s joint report on the Nordic solar market was released in March 2016, Norwegian solar installation cost were reported to be 2.5x higher than in Germany and 1.8x higher than in Denmark. The report estimated that by 2030 the prices would converge. We though: Why wait!?

Since then we guess we have sold roughly every other solar home installation in Norway, and as we keep building volume, we improve the efficiency in installations. We have also committed to buy roughly 8.000 solar panels next year together with our wholesale partner STS — the largest one-off panel import batch ever in this market. By doing this, we pull the Norwegian market faster towards the global wholesale panel prices — which of course are plummeting these day!

These changes make us confident enough to alter the pricing algorithm, meaning that our customers will get even cheaper solar power in 2017!

Any update would be incomplete if we didn’t talk about additions to the team. September was full of new hires, and we’d like to end this post by presenting these new Otovists:

Our dev team is now complete. Our new senior developers 

 join us from Cisco Systems and Iterate respectively. Stein Magnus is an NTNU computer science graduate and also a big open source advocate and a tech volunteer. Kristian is an informatics major from NTNU and has worked with a lot of top consumer brands, such as Telenor/Comoyo, Amedia and Get.


 is our third NTNU almumn with a recent MSc in computer science joining us a developer and UX specialist. He has had his own dev consultancy whilst completing his studies.

 joined us from Cenika, where he was product manager for solar. Tormod grew up in China and speaks Mandarin fluently. He will be project manager and head our installation operations.

 come on board as technical consultants. Christel is an energy technology graduate from Bergen University College. She spent her summer leading an initiative that brought together a large number of corporate sponsors to provide rooftop solar power to an orphanage in São Paulo. Fredrik holds an MSc in management and entrepreneurship from Oxford Brookes University. He is an avid surfer and sailor, and is also active in Nordic Ocean Watch, a non-profit that aims to rid our oceans of plastic debris.
The consultant team also sees the addition of 

 who is a recent MSc in Nano-tech and Energy from the University of Oslo.

The Otovist-count thus stands at ten, including the founders.

We look forward to what's to come. Thanks for your confidence in us. Keep shining!

Otovo is an Oslo, Norway based distributed energy company. Through 

 we sell and plan solar rooftop installations. Customers can chose between a direct purchase or opting for a subscription with zero money down. Our network of installers put panels on your roof once you make your payment choice. We are Norway’s largest operator of residential solar panels.

Otovo closes € 2.5m seed round

Øverst: Stein Magnus Jodal, Kristian Klette, Mette Rye-Larsen, Andreas Thorsheim, Christel Mathiesen. Nederst: Fredrik Hertzberg, Simen Jørgensen, Rikard Eide og Tormod Engesæth. Foto: Jon Gorospe

“Otovo er en ukjent merkevare med høyst usikker fremtid, og vi kan tilby en like usikker arbeidsplass. Du kan helt sikkert få høyere lønn et annet sted. Arbeidsmengden vil etter alt å dømme bli stor og uforutsigbar.

Vi er en startup og vi jobber på et felt som er i ferd med å eksplodere med muligheter — det er også en god oppside.”

Slik begynte vår første stillingsannonse, inspirert av Robert F. Scotts stillingsannonse etter folk til 

“Men wanted for hazardous journey. Low wages, bitter cold, long hours of complete darkness. Safe return doubtful. Honour and recognition in event of success”

Teamet som utgjør bedriften avgjør om den lykkes eller ikke. ”De ansatte er vår viktigste ressurs” er sant i store og små selskaper, i studentprosjekter og startups så vel som i milliardkonsern. Men i tidligfase-selskaper er det veldig tydelig hvor viktige folk er — fordi bedriften fra start ikke består av noe annet.

I store bedrifter kan ”tilliten fra børsen er vår viktigste ressurs”, ”markedsandelen i bedriftmarkedet er vår viktigste ressurs”, eller ”en kundemasse med lav churn er vår viktigste ressurs” virke vel så sant som det utslitte utsagnet om de ansatte. I en startup handler det 100 prosent om folk.

Noe av det mest spennende som gründere er det å få folk med på ideen. Man starter med kun en ambisjon, og så skal man få folk med på den.

Derfor er vi veldig stolte av å vise frem den gjengen som skal bygge Otovo fremover:

 som prosjektleder — han kommer fra jobben som produktsjef for solenergi i elektroleverandøren Cenika. Tormod har vokst opp i Kina og snakker flytende kinesisk.

 er ansatt som tekniske konsulenter nå i september. Christel har ingeniørutdannelse fra Høyskolen i Bergen og brukte sommeren på å installere solceller på et barnehjem i Brasil. Fredrik har en master i økonomi og ledelse fra Oxford Brookes University med spesialisering innen gründerskap. Han er også en ivrig surfer og seiler, og er engasjert i Nordic Ocean Watch, en ideell organisasjon som tar vare på havet.

 er også ny på teamet. Hun har en master i nanoteknologi fra Universitetet i Oslo og skal jobbe med rådgivning, kundekontakt og salg.

Utviklerteamet vårt er også komplett nå. 

 begynte som seniorutvikler i Otovo juni, og kom fra Cisco Systems der han har vært softwareutvikler. Han er siving. data fra NTNU. Stein Magnus har engasjert seg som open source-advokat og tech-frivillig. 

 begynte i Otovo som seniorutvikler i juli. Han kommer fra Iterate, der han har jobbet med Amedias abonnementsløsninger, Telenor/Comoyo og Get. Kristian har en master i informatikk fra NTNU. 

 kom ombord som utvikler i Otovo i september. Han er nyutdannet, med master i informatikk fra NTNU og University of Cape Town. Rikard har drevet sitt eget utviklerselskap før han begynte i Otovo.

Vi er veldig stolte av dette utviklerteamet. Eller, som medgründer Simen sier det:

"Rikard, Stein Magnus og Kristian er et veldig sterkt team som dekker alle områder fra UX til hardware. Med disse folkene har vi en slagkraft som utviklingsavdelinger med 30–40 ansatte skal slite med å matche."

Vi har ingen ledige stillinger akkurat nå. Vi er alltid nysgjerrige på dyktige folk som har lyst til å gjøre en forskjell. Du kan sende en generell søknad til 

Vil du vite hvor mye solstrøm du kan lage på ditt tak og hva solceller vil koste? Sjekk ut 

¡Otovistas para siempre!

Norge er unikt posisjonert for å gå glipp av den viktigste endringen i fremtidens energimarkeder: Solen.

. I likhet med det foregående, som har gitt oss et prisfall på 80 prosent på solpaneler. Og i likhet med tiåret før det igjen, som begynte med en promille av den mengden solceller vi har i dag.

 at solenergi-utbygging vil tiltrekke seg 3.400 milliarder dollar — fire oljefond. Det er mer enn alle investeringer i oljeleting, oljeproduksjon og atomkraft tilammen i samme periode.

Og Norge? Vi er unikt posisjonert for å glipp av festen.

Våre bratte fjell og jevne nedbør er velsigner landet med billig vannkraft. Så billig er den faktisk, at den ennå en stund kan konkurrere med solenergi på pris.

Uten subsidier har prisen på en kilowattime solenergi falt til 25 øre i Midtøsten, og til 30 øre i California, Mexico og Marokko. Disse ”norske” kraftprisen kryper nordover etter hvert som 

prisfallet på solceller gjør solkraft billig på stadig mer undersolte steder

. Med et dagens prisutvikling på solenergi er det ikke før på 2030-tallet at Norge vil møte slike kraftpriser fra sol i hjemmemarkedet.

Med vår billige vannkraft oppe i magasinene i fjellet, er vi også unikt posisjonert for å overvurdere sentralt produsert kraft. Nettopp den topografien som gjør kraften billig på fjellet gjør den dyr å flytte til der folk bor. Det må kraftgater og trafostasjoner til før vannkraften er i stikkontakten.

Deri ligger fordelen til solenergien — at den produseres der den brukes. Den fordelen synes foreløpig i liten grad her hjemme: Den fortsatt nokså billige vannkraften dekker over våre dyre og økende priser på transport av strøm i nettet. Faktisk er det allerede slik at når man legger nettleie og avgifter til vannkraftprisen, så begynner solenergi å være billigere 

Men det er ingen grunn til å tro at noen av de eksisterende aktørene i kraftbransjen griper denne muligheten. Kraftselskapene har en unik type eiere: De krever store og stabile utbytter og har liten tålmodighet. De er kort og godt den verste eiertypen man kan ha. De er kommunene.

Kraftselskapene har på sin side ikke tro på at kraftprisene vil øke, men de har høye avkastningskrav. Dermed har norske energiaktører en helt umulig cocktail av forventninger: De får lite penger å investere, investeringene må betale seg tilbake veldig fort, men de har lite tro på at verdien på produktet deres (strøm) vil øke.

Det er en miks som er unikt lite egnet for å investere i utrulling av en ny teknologi

Faktisk er denne muligheten til å miste en sjanse så stor at vi ikke har sett maken siden vi droppet å melde oss på i kampen om utvikle fremtidens it-selskaper.

Effekten av den missen er merkbar: Svenskene har skapt 

 verdt over en milliard dollar de siste femten årene. I Norge er tallet null. Følgelig kommer nesten alle 

; vi har et næringsliv som eldes like fort som befolkningen.

Det er nesten så man kunne vært litt negativ.

Men det syns jeg ikke vi skal være. For selv om vi har noen egenskaper som kanskje gjør at solenergi ikke fremstår som en åpenbar mulighet for oss, har vi også noen fortrinn som gjør at vi kan bli en sol-fornybarnasjon:

Vi har over 1.000 arbeidsplasser knyttet til solenergi i Norge — de fleste av dem tunge fagstillinger innen forskning og materialteknologi. Det er et godt fundament.

Vi har investorerfaringer fra to tiår med (til dels feilslåtte) investeringer i sol, og derfor et privat investornettverk med stor kunnskap. Denne kunnskapen finnes foreløpig for det meste oppstrøms, men kan antakelig også benyttes nærmere forbrukerne.

Vi har et deregulert og velfungerende kraftmarked som gjør det lett for nye strømaktører, som mitt eget Otovo.no eller f.eks Førde-baserte Tibber, å utfordre de etablerte aktørene med nye forretningsmodeller og ny teknologi.

Vi har regulerbar kraft, som gjør at vi kan holde igjen vannkraftproduksjonen når vinden blåser og solen skinner, og dermed sørge for at prisene på kraft forblir på bærekraftig nivå gjennom døgnet. Dette er en stor fordel sammenlignet med land som baserer seg på gass eller kull og der tilbudssiden sliter med å respondere på sol- og vindkraft på uforutsigbare tider på døgnet.

Så ja, vi har noen unike muligheter til ikke å se det alle andre ser. Men vi har også en mulighet til å slå dem, om vi bare ser for oss at det er mulig.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 

Sjekk ut om ditt tak er egnet for å produsere solstrøm. Sjekk ut 

En unik posisjon for solkraft

Prisen du betaler for strøm i huset ditt består av nettleie, avgifter og strømpris. Hver av disse utvikler seg forskjellig, men i sum er det grunn til å tro at prisen du betaler for å lade elbilen eller sette på vannkokeren blir høyere i fremtiden enn nå.

Hvorfor skal solstrømkunder bry seg om prisen på annen strøm?

Når du har solpaneler på taket, produserer de strøm til null kostnad. Jo mer solen skinner, jo mer gratis strøm får du. Og jo mer gratis strøm du får, jo mer strøm sparer du fra strømnettet.

Som solstrømprodusent er det interessant å følge med på strømprisen — for jo høyere den er, jo bedre er regnestykket ditt, for verdien på strømmen du sparer ved å produsere selv er høyere.

I denne bloggposten skal vi forklare hvordan strømmarkedet virker for forbrukere, og hva du bør vite om utviklingen om strømprisene fremover. Vi tar for oss de tre forskjellige delene av strømprisene: Strøm i spotmarkedet, nettleie og avgifter.

Strømprisen i spotmarkedet, som bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool, er veldig vanskelig å spå. Hadde vi visst sikkert hvor den var på vei, hadde vi sikkert blitt spekulanter på kraftbørsen heller enn å starte solstrøm-selskap!

De siste vintrene har strømprisen vært lav, med milde vintre og mye vann i fjellet. Vinteren 2015/2016 steg strømprisene litt fra vinteren før. 

Høsten 2016 har det vært tørt, og det tegner til å bli en kald vinter.

 Prisene er derfor i ferd med å bevege seg oppover inn mot vinteren 2016/17.

Prisen på strøm påvirkes av etterspørselen etter strøm — altså hvor mye strøm vi trenger. Litt enkelt sagt betyr en kald vinter høyere strømpris. Etterspørselen øker også ved at vi bruker mer strøm til elbiler og at oljeplattformene i Nordsjøen nå får innlagt elektrisitet fra land. Dette bidrar til høyere priser på strøm.

Prisen på strøm påvirkes også av tilbudet av strøm — altså hvor mye strøm som lages eller kan lages. I Norge kommer mye av strømmen fra vannkraftverk, så jo mer vann det er i vannmagasinene, jo lavere blir strømprisen. En regntung sommer betyr billig strøm, mens tørre perioder betyr dyrere strøm. Hvis atomkraftverk eller kullkraftverk i landene vi handler strøm med avvikles, betyr det mindre strøm på markedet, som gjør norsk vannkraft dyrere.

Statnett 2015: Anslag på hvordan strømprisen vil utvikle seg de neste 15 årene

Statnett spådde i sin nettutviklingsplan fra 2015 at det mest sannsynlige er at strøm koster 38 øre kilowattimen i 2020, og 59 øre kilowattimen i 2030. Les mer 

Nettleie er en pris du betaler for å transportere strømmen fra demninger og kraftstasjoner i fjellet gjennom store kraftgater og master, til kabler i gaten der du bor og inn i huset ditt. Denne prisen består av en fast del, som du må betale til nettselskapet ditt enten du bruker mye eller lite strøm, og en bevegelig del som varierer med hvor mye strøm du bruker. Nettleien er dyr i Norge, fordi vi bor langt fra hverandre, langt fra der strømmen produseres, og kraftkablene skal trekkes over fjell og fjorder.

Når vi blir flere innbyggere i Norge og får elbiler i stedet for bensinbiler må vi ha mer nettkapasitet for å transportere all strømmen. Bare i Oslo må Statnett 

investere 25.000 kroner per innbygger for å bygge mer nett frem mot 2030

. Regningen skal tas av norske forbrukere gjennom økt nettleie.

Det norske strømnettet har også et oppussingsbehov i milliardklassen de neste årene. Som du ser av grafen fra Statnett her, har vi i Norge lenge gjort få og små investeringer i strømnettet. Det gjør at nettet vårt er enda skralere enn veistandarden. Nå skal disse investeringene tidobles fra snittet på 1990- og 2000-tallet. Frem mot 2025 skal det investeres 120–140 milliarder i nettet. Regningen skal tas av norske forbrukere gjennom økt nettleie.

Det skal også bygges store kabler til England, Danmark og Tyskland for at norsk strøm skal kunne eksporteres dit. Dette koster mange milliarder, og også her skal regningen skal tas av norske forbrukere gjennom økt nettleie.

Mellomlandskabler til/fra Norge, eksisterende og under bygging. Kilde: Statnett

I tillegg skal det bygges store kabler mellom kraftregionene i Norge, slik at strømmen kan flyte bedre mellom Trøndelag og Vestlandet og Østlandet. Regningen skal tas av norske forbrukere gjennom økt nettleie.

Strøm og nettleie er vanlige varer, som er pålagt moms på 25 prosent. Det er vanskelig å vite hvordan momsen utvikler seg, og moms-satsen har økt fra 23 til 25 prosent de siste 15 årene.

Vi tror på noenlunde uendret momssats. Men det er verdt å merke seg at 

 man betaler i moms på strømmen selvsagt øker når strøm- og nettprisen som danner momsgrunnlaget øker.

Strøm pålegges også en annen avgift, el-avgiften. Denne avgiften er på hele 16 øre per kilowattime, og har økt med 60 prosent de siste ti årene (se grafen under).

(I statsbudsjettet som ble lagt frem i begynnelsen av oktober 2016 er elavgiften foreslått økt til 16,32 øre, og kan bli høyere enn dette når budsjettet skal forhandles over og vedtas.)

Du kan regne med at denne avgiften vil øke i årene fremover.

Elavgift i Norge 2006–2016, øre per kilowattime

Det er også risiko for at det innføres nye avgifter på kraft.

Det er vanskelig å spå. Men det norske strømmarkedet skal gjennom større endringer de neste ti årene enn noensinne tidligere. I 2025 kommer det til å gå store kabler fra Norge og til Europa, gamle miljøfiendtlige kraftstasjoner kommer til å være borte, strømnettet vil være oppgradert for hundrevis av milliarder og avgiftene kommer til å være høyere for å betale for utbygging av mer miljøvennlig kraft.

Din husholdning velger selv hvordan dere forholder dere til disse endringene. Vi anbefaler at dere tenker på energieffektiviserende tiltak i huset, som bedre isolasjon og moderne vinduer — så dere ikke lekker strøm uten grunn.

I tillegg tror vi at solpaneler på taket kan bidra med å sikre familien din faste lave priser på deler av strømforbruket. På et typisk norsk hus kan solpanelene dekke en tredjedel av forbruket gjennom et år. Så når du får solpaneler fra Otovo på taket og tegner abonnement med en fast, lav månedlig pris for solstrømmen, så blir det som å binde renten på en del av boliglånet. En god sikring for fremtiden!

For den som lurer på hvor mye solenergi de kan lage med solceller på taket, kan dere sjekke ut 

, der vår programvare regner ut kraftproduksjon og pris for ditt tak. Prøv det nå!

Hva vil skje med strømprisen fremover?

Vi oppsummerer det første året med Otovo, og ser tilbake på hva vi har gjort, hvem vi er blitt og hvor vi er på vei. Takk for at dere er tilhengere!

The sky is falling, the wind is calling

Stand for something or die in the morning

I disse dager feirer Otovo sitt første jubileum. Det er et år siden Markus Tobiassen i DN en stakket stund gjorde 

 til Norges mest kjente elbil og Simen, Andreas og jeg fikk ut nyheten om at vi skulle starte solenergiselskap.

Vi var heldige med den lanseringen. Ikke at den var spesielt planlagt – det var den ikke – for vi hadde ikke noe klart. Ikke annet enn en forside som ledet epostadresser til et Google Sheets der vi samlet opp interesser.

først hundrevis, så tusenvis av mailadresser

 fra folk som ville sjekke om husene deres egnet seg for solceller. Det visste vi fint lite om, for vi hadde ennå ikke bygget den softwaren vi nå bruker for å beregne solinnstråling, bygningsdata og prosjektutforming av solcelleanlegg på privathus.

Så da satt vi på kjøkkenbordet hos Simen og hacket svar for hånd, etterhvert med et lite team i Bangladesh som tok karutsnitt fra Finn.no/kart og sendte oss resultatene som illustrasjoner i tilbudene vi sendte kunder.

Allerede en uke etter at vi startet landet vi den første kunden – 

. Hun fikk kanskje en litt mer humpete kundeopplevelse enn vi hadde ambisjoner om, men på tross av det er hun en stor fan og 

. De etterfølgende kundene har fått et mye bedre produkt takket være de gode erfaringene vi har gjort oss med en kunde som har stolt på oss, og som vi har stolt på tilbake.

Til andre startups der ute kan jeg anbefale å få gode, ekte kunder tidlig – det lærer man utrolig mye av og produktene blir bedre. Det er første lærdom i veldig mange innovasjonsbøker av en veldig god grunn.

Til alle dere som har en Anne i dere – vær den kule kunden som prøver nye produkter fra norske startups. Enten du er innkjøpssjef i et større konsern eller bare en vanlig forbruker, du gjør så utrolig mye mer for teknologiutvikling ved å prøve ut nye ting enn ved bare å like gründer-oppdateringer på Facebook.

Vi utvidet laget som jobbet i det lille glassburet vi kalte kontoret (ikke akkurat en garasje, men faktisk et tidligere verksted) med utviklere og selgere fra mars av.

Og fra det tidspunktet har vi jobbet med å lage det vårt team er satt på jorden for å gjøre:

 alt det fysiske med å bygge et solcelleanlegg på ditt tak med programvare

 slik at terskelen for solstrøm ikke blir høyere enn at det er verdt å bytte

. Norge er et unikt sted for å starte nettopp denne typen solenergiselskap. Vi har et liberalt, deregulert strømmarked. Vi har et strømsystem der energi kan lagres i magasiner i fjellet allerede før batteriene. Vi er vant til billig kraft – noe vi tror alle i verden vil få i tiårene som kommer. Norge er rett og slett en ganske kul lab å bygge produktene sine i.

Det er en idé også noen investorer har tro på. I 2016 reiste vi egenkapital i to omganger, og var veldig glade for at Rolf i Startup Lab, Baard i Selvaag Bolig, Anders i AOE, Anne i Backen&Bekk og Trond Riiber Knudsen og mange flere modige (og smarte) investorer ble med oss fra start.

De tok mest risiko, og vi syns det er utrolig fortjent for dem om vi kan belønne dem med den høyeste avkastningen etterhvert.

Fra start var vi veldig usikre på hvor stor interessen for solceller på norske privathus kom til å bli. Ved inngangen til 2016 var det totalt registrert 300 nettilkoblede solcelleanlegg på privathus i Norge – 

 – ikke akkurat noe stort market. Samtidig var vi ganske sikre på at vi ville bli løftet av kraftige trender, med 

 i Norge og stadig flere mennesker som tenker gjennom hvordan de kan ta valg som demper deres avtrykk på jorden.

Vi satte oss et salgsmål på 100 det første året. 

Det dundret vi gjennom på fire måneder og nådde det allerede i mai

Selger man mye, så må man levere mye. Og frem mot sommeren blir det et rush om å rekke å få med seg alle solstrålene i sommermånedene. 

Otovo er opptatt av å få ned prisen på solceller. Det er viktigere for oss å bygge volum med mange kunder, enn å tjene mye på noen få. For å få til det gjør vi tre ting:

Vi bruker software til befaring, planlegging, prising og leverandørbestilling.

Vi bruker innkjøpsmakt der vi kan for å gi folk bedre priser enn om man kjøper ett og ett prosjekt. Her er gode priser på paneler helt sentralt.

Vi jobber med et knippe montører for å stadig forbedre kostnadene med installasjon, for eksempel ved å ha nok baser til at det for de fleste monteringer er kort kjørevei.

Otovo monterte i august sitt første storkundeanlegg - på taket til hovedkontoret til Stange Energi.

Vi regner med å komme med flere slike nyheter etterhvert. For tiden fokuserer vi salget på boligprosjekter og nybygg, der våre fortrinn kommer mest til sin rett.

I september kunne vi med glede annonsere at Agder Energi Venture var kommet ombord i Otovo som 

ledende investor i vår andre egenkapitalrunde

Med seg på laget har Agder Energi-konsernet LOS, som er et av de ledende strømselskapene i Norge både for private og bedrift. Fra vinteren 2017 skal Otovo selge solceller til LOS' privatkunder, som hovedsakelig holder til på Sørlandet.

Vi starter året med to slike partner-kanaler, LOS og Stange Energi. Med tiden kan det bli flere. Vi er relativt selvsikre på at vi gir kundene en bedre opplevelse med vårt produkt online og med vår installasjon, enn om de etablerte strømsalgsselskapene skal leke solstrømselskap.

Status etter et år med et nystartet selskap er at det er mye som befriende lett i Norge, og fortsatt en del som er unødvendig krevende. På en jubileumsdag løfter vi frem det positive:

Vi elsker at NVE har kort behandlingstid på kraftomsetningskonsesjoner, at det er supersmidig å handle på Nord Pool og å jobbe med Statnett. Inngangen til strømmarkedet er lett i Norge, og det er bra for konkurransen. Vi syns enova er ekstremt kunnskapsrik organisasjon (prøv enova-telefonen selv), som er lett å jobbe med og forholdsvis lett å guide kundene gjennom. Vi setter også pris på at NVE håndhever forutsigbare regler som plusskundeordningen på en fair måte, 

som gjør at de etablerte og store aktørene ikke kan stenge ny teknologi ute

Noe av det vi er mest stolte av i år er at vi har etablert Otovo Nabostrøm. Dette produktet var det første i Norge som betalte husholdninger som produserer egen kraft 

 60 øre for hver kilowattime de solgte tilbake til nettet, og satte med det igang en priskrig flere har kastet seg på, og der vi fortsatt leder med en pris på 100 øre per kilowattime. Det er en god nyhet for alle med solceller eller annen lokal produksjon.

Vi jobber med å utvikle Nabostrøm-produktet slik at det blir det råeste, kortreiste, rene strømvalget man kan ta. Det blir stadig bedre. Du kan lese mer om hva vi ser for oss for 

Vi avslutter denne lange og innadvendte bloggposten med noen ord om hvordan gründerlivet oppleves – det er noe vi får 

Det negative er at man er på egenhånd. At ingenting går av seg selv. At alt man får har man jobbet hardt for, og at selv når man jobber hardt så fører det ikke alltid til resultater.

Det positive er likevel mer enn nok til å veie opp for det. Gleden av å få med seg medgründere. Ekstasen over den første kunden. Bekreftelsen som en tidlig investor gir deg. Samholdet i teamet over å grave seg ut av et hull. Betydningen av å stå for noe og vissheten i at man gjør en innsats for å bedre klimateknologien her på jorden. Det er verdt innsatsen.

Takk for at du har fulgt oss fra starten. Bli med oss videre, med 

Otovo ett år

I 2016 var omlag 75 prosent av solcelleanleggene Otovo solgte inkludert finansiering. Fra 2017 skal Otovos mest populære produkt tilbys i samarbeid med SpareBank 1.

Vi i Otovo har siden starten i 2016 vært markedsledende på salg av solceller. Abonnementsproduktet vårt har inkludert en serviceavtale og en nedbetalingsordning som har gjort det mulig å få en lav månedlig regning heller enn å betale et stort beløp med en gang. Nå inngår Otovo samarbeid med SpareBank 1 som bankpartner.

Knut Oscar Fleten fra SpareBank 1 og Andreas Thorsheim fra Otovo

SpareBank 1 vil gi Otovo-kundene en finansiering med 5,5 prosent rente over 10 år, uten oppstartgebyr og uten krav til sikkerhet. Otovo har valg dette tilbudet i en konkurranse mellom syv banker.

- Vi har lenge jobbet med lån på gunstige vilkår til privatpersoner som gjennomfører energiforbedringer på husene sine. Vi ønsker å gi gunstigere rente til de som tar ansvar for klimaendringene, og får lavere energikostnader. I tillegg kan slike tiltak bidra til økt verdistigning på eiendommene, sier administrerende banksjef Knut Oscar Fleten i Sparebank 1 Hallingdal Valdres som er den Sparebank 1 banken som leverer lånetilbudet til Otovos kunder.

Tilbudet om sollån betyr at Otovo har et enda bedre tilbud til kundene når solcellemarkedet er ventet å eksplodere i 2017 og 2018:

- Med Sparebank 1 på laget kan banken gjøre bankjobben, og vi kan konsentrere oss og våre ressurser om å utvikle produkter og være best på solceller. Dette betyr enormt mye for å kunne gi et bra solcelleprodukt til flest mulig kunder, sier Andreas Thorsheim, adm. direktør i Otovo.

Med nordens første sollån på plass, kan vi fokusere 100 prosent på å fortsette utviklingen av vårt solstrøm produkt i året som kommer. Og i 2017 vil produkttilbudet være:

Otovo Direkte - solceller kjøpt med en gang.

Otovo Sollån - solceller med nedbetaling.

Otovo Community - driftsgaranti og systemovervåkning.

Otovo Nabostrøm - markedets beste strømavtale for de som har solceller på taket, eller som bare har lyst til å få solstrøm i stikkontakten.

Vi har pilotert banksamarbeidet i et par uker og reaksjonene fra de første 50 kundene som har prøvd det nye produktet er positive.

Vi håper dere alle vil være like positive i fortsettelsen.

Sjekk ut hvordan solceller kan se ut på ditt tak på


 SpareBank 1 Gruppen er en allianse mellom 16 norske sparebanker. SpareBank 1 Hallingdal Valdres har vært ledende i å utvikle låneprodukter for miljøtiltak, blant annet med miljølån til 0% rente for boliggeiere i banken. Det er SpareBank 1 Hallingdal Valdres som blir Otovos partnerbank i dette samarbeidet.

 Otovo ble startet i 2016 og har siden vært markedsledende i Norge på salg av solceller til private hjem.

Først i norden med sollån

Solcellemarkedet i Norge vokste med nesten 60 prosent i 2017.

Vi i Otovo trives godt med å være blant pådriverne av den sterke veksten i det norske solcellemarkedet. Vi økte vår omsetning med 40-gangeren i et marked som vokste med 59% i installert kapasitet i 2017 målt mot 2016.

Veksttallene og status for norsk solenergi slippes av Solenergiforeningen og Solklyngen på Lillestrøm i dag.

Fra mitt perspektiv er det viktigste å ta med seg fra rapporten følgende:

Norsk solenergibransje vokser og består nå av fire bærekraftige undernæringer: Tilvirkning og fabrikasjon (Elkem/REC, Norsun etc); internasjonal sol-prosjektering (Scatec Solar); installasjon i hjemmemarkedet (FUSen, Solpluss, Solcellespesialisten etc) og software knyttet til solenergi (Otovo).

Norsk solenergi vokser sterkest i næringsmarkedet, drevet frem av innovative bedrifter som ønsker å få ren kraft og en mer forutsigbar profil på energiregningen. Også privatmarkedet vokser, og der er det avgjørende at enova-støtten på 10-28.000 kroner forblir, samt at det ikke innføres ødeleggende endringer i måten nettleie prises på som straffer solcelleinvestorer.

Innovasjonen i bransjen er veldig sterk, både internasjonalt og her hjemme. Solenergi kommer til å spille en viktig rolle i energisystemene, og det er forbløffende å se hvor kraftig samspillet mellom billig energi (sol), billig lagring (batterier) og smart utnyttelse av investeringene (software) er i ferd med å bli. Dette er gode nyheter for forbrukere av strøm!

Solceller er blitt billigere og billgere de siste årene, men har nå nådd det punktet der prisfallet på panelene utlignes av prisøkning på andre tjenester og komponenter. Det lønner seg ikke nødvendigvis å vente lengre! Les mer 

Det er ikke så komplisert! Når man leser rapporter med mange fremmedord som attpåtil skal fremheve innovasjon i teknologi kan det fort fremstå skremmende vanskelig. Solenergi er enkelt. Det kreves veldig lite for å komme i gang.

Sjekk forholdene for solceller på ditt tak

De som er nysgjerrige må bare prøve ut 

 der man kan sjekke forholdene på eget tak og se hvor mye energi man kan lage der man bor!

Sterk vekst for solenergi i Norge

Det norske solcellemarkedet vokste med 29% i 2018 viser nye tall samlet inn for Solenergiklyngen av konsulentselskapet Multiconsult.

Antall solcelleinstallasjoner i sterk vekst

for solcelleinstallasjoner i Norge i 2018 viser en vekst på 29%, målt i antall Watt installert. Totalt vokste markedet med 25,3MWp, tilsvarende omtrent 90.000 solcellepaneler montert på industribygg, næringsbygg, låver, boliger og garasjer i fjor.

Støtte til installasjoner på privatboliger fra enova 

registrerte en økning på 50% fra 2017 til 2018.

 Installasjoner på hus og garasjer vokser dermed sterkere enn markedet for øvrig.

Andreas Thorsheim

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Abonner på nyhetsbrevet vårt